top of page

Danmarks mest populære mopedmerke


Puch VZ 50

26. oktober 1974 rullet sykkelforhandler Simonsen en glitrende ny Puch VZ 50 ut av butikken. Det var mitt. Imidlertid hadde jeg gledet meg til den dagen i flere måneder. Nå var jeg 15, og lengselen min kunne oppfylles – nemlig å bli motorisert. Prisen var 2.795 kroner, som var mye penger på den tiden. Passer ca. 15.000 kroner i dagens penger.

Turen hjem over Juellingsholm på den nye mopeden var og er noe jeg aldri kommer til å glemme. Vinden i ansiktet mitt, lyden av den nye motoren som surret under meg var ren magi. Da jeg kom hjem sto mor klar med middag som vanlig. De av brødrene mine som har hjulpet til med finansieringen kom med gode råd om hva man bør passe på i trafikken og hvorfor, pepret med historier fra sine egne mopeddager.


Penger er nødvendig

Å få den mopeden var epokegjørende, en milepæl i livet mitt. Vennene hadde allerede fått mopeder, nå kunne jeg endelig kjøre med. Det var et stort steg på andre måter også, et steg mot voksenlivet og mot å være fri som fuglen. Da jeg kjørte hjem i dag, kunne jeg huske den følelsen. Den dagen var den første i mitt liv da jeg kjente frihetens dyrebare skatt så sterkt. Scooteren var et middel til å besøke venner og utforske alle veiene i området på egen hånd. Den første tjenesten var inkludert i prisen. Tenningen ble slått på og oljen ble skiftet i den anledning. Jeg fulgte nøye med på hva Simonsen gjorde slik at jeg kunne gjøre det selv neste gang. Det var bare desember og det var kaldt, bitende kaldt. Min brune jakke med lammeskinnskrage var lite egnet til å kjøre moped, den var ikke stram nok, men en skikkelig jakke var det ikke råd til, så kulda måtte jeg tåle. Jeg kunne ikke så mye om vindtette klær, så jeg levde med det til våren endelig kom – og sommeren 75 var som kjent den varmeste i minne. 75 var så varmt og tørt at det var skogbranner overalt. Jeg kjørte og kjørte den sommeren, turer med venner, fisketurer, turer til Fugdal for ferske forsyninger til mors praktfulle kjøkken. Jeg husker at ved å vaske murermester Børge Larsens to Ford-biler kunne jeg tjent akkurat nok penger til mopedens vedlikehold i form av bensin og litt luksus i form av godt bakebrød fra bakeriet i Tingparken på vei hjem fra lørdagens. arbeid. Å vaske biler var min faste jobb lørdag morgen. Resten av bilene vasket, støvsugde eller polerte jeg for andre, ga penger til alt annet, en gutt på 15 vil, en tur på grillen, litt utstyr til mopeden osv. Hvis været tillot, ble lørdag ettermiddag ofte satt av til hobbyene mine. Å fikse mopeden var en av dem, med rengjøring, smøring og justering. Jeg likte å vaske motoren med terpentin og parafin, skylle den med vann og kjøre en tur til den var varm og tørr og så polere aluminiumsdelene slik at motoren lyste i solen. Jeg sparte ofte bakerbrødet til jeg var ferdig med å rydde, så jeg kunne sitte på trappa med en kopp kaffe og nyte synet av Puch-en min. Akvariefisk var min andre hobby, som også tok mye tid, og jeg tjente småpenger på å avle fisk. Jeg ble aldri lei. Og ja, helgene var også for turer i byen med venner, gjerne på moped selvfølgelig. Når man skaffet seg moped var nabobyene plutselig innen rekkevidde. Så du gikk ikke av veien for å kjøre et stykke etter en fest og ofte møte den frosne personen. Men det er som kjent ikke mye som kan holde en gutt tilbake fra en god opplevelse i byen.


I tillegg til at Puch-en min var den mest velholdte i byen, var den også den raskeste lovlige Puch-en i byen. Jeg måtte/ville ikke kjøre ulovlig, så jeg justerte og justerte slik at det stort sett gikk 40 km/t hvis motvinden ikke var for sterk, 45 km/t hvis du lå flatt over tanken. Ned gjennom viadukten i Grindsted kunne det gå 50 km/t. Men for å holde den i den formen måtte alt være helt optimalt, kjedet godt smurt, eksosen tunet og renset, tenningen finjustert og dekkene pumpet opp til sprengningspunktet. Jeg fant ut at tennpluggen fra en Folkevogen (Champion L88A) var god i 1-2 km/t. Jeg fikk også litt ut av å blande min egen "spesielle" bensin med spesiell totaktsolje i stedet for tankens ferdigblandede mopedbensin. Mopeden min sto ikke stille, jeg kjørte over 10 000 km i året på mopeden min.


På tide å endre

Men det var ingenting å gjøre mot min beste venns Gilera, og dessverre hadde han fått tak i en. Det verste var at det ikke engang var ulovlig, til tross for at det var minst 10 km/t raskere enn min optimaliserte Puch.

Så da jeg fikk jobb og begynte å tjene penger selv, la jeg puchen min i kjelleren. Den sto der til en annen lærling i familien overtok den i oktober 77. Borte og borte for alltid, da en langfingret slyngel stjal den fra en kjeller i Skanderborg i 83, borte, men aldri glemt.

Neste kapittel i min motorisering var da jeg fylte 17. Da var jeg litt lei av å måtte nøye meg med 40 km/t. Hvis du skrellet forseglingen ut av en Puch, tok det ikke lang tid før lovens lange arm var på plass, og jeg ville ikke sitte og se meg over skulderen. Jeg hadde en avtale med far og mor om ikke å kjøre ulovlig, og den avtalen holdt jeg. Men her på Grindsted var det kommet et par Gilera-mopeder, de var interessante av flere grunner. Egon Johansens moped- og sykkelbutikk i Nørregade hadde solgt noen få. Og blant guttene jeg var sammen med gikk ryktet om at nettopp 73-er var feilaktig typegodkjent uten å tette inntaket.

Jeg måtte ha en sånn, og i oktober 1976 fant jeg en 73'er i Randers, og i løpet av november og desember 76 renoverte jeg mitt eget "blå" lyn i form av en Gilera Touring 50 fra 1973. Den kjørte meg det siste året, til jeg fylte 18 år og fikk bil.

Når jeg tenker tilbake på den tiden, kan jeg se at interessen for motorer var litt utenom det vanlige. Men stå på, for en herlig tid det var!



Et nytt prosjekt

På grunn av antallet Puch-knockere som ble solgt i Danmark, er det fortsatt urestaurerte eksempler på alle modeller der ute, noen satt til side i slitt, men fullstendig stand, andre igjen i fjøs, kjellere og garasjer i en trist tilstand. En gang, for ikke så mange år siden, kunne en original Puch kjøpes for en søtsak. I løpet av de siste 10 årene har prisen skutt i været og til og med dårlige og ufullstendige eksempler er verdt å spare, spesielt hvis restene er fra en av de ganske sjeldne VZ 50 Flagship-versjonene.


For mange år siden møtte jeg en som hadde 2 av disse stående i garasjen. Planen hans var å lage en god ut av to dårlige, og tilsynelatende ble det aldri realisert. Jeg spurte om jeg kunne kjøpe en. Jeg fikk kjøpe den som var uten motor, da den var den mest komplette. Jeg fikk også et par pappesker med overflødige deler i handelen. Jeg tenkte at når jeg fikk tid, skulle jeg fikse det. Den havnet på loftet mitt, hvor den lå delvis adskilt i flere år og ventet på bedre tider. Normalt sett ville jeg aldri engasjert meg i en pappeskemodell, for den tar alt for lang tid å montere når du ikke har tatt den fra hverandre selv. Men en moped består tross alt ikke av så mange deler, så da min røde VZ var ferdig, ville jeg se nærmere på pappeskemodellen min. Jeg laget en liste over alt som manglet og fant de manglende delene overraskende raskt, takket være mine nyoppdagede kontakter i Puch-kretser. Her vil jeg rette en spesiell takk til Niels Teilbæk, som er en så ekspert på alt som har med Puch MS og VZ å gjøre.

I løpet av et par vintre klarte jeg å få det sammen, bit for bit. Jeg valgte å forkaste rammen, da den var veldig dårlig, og bygget den i stedet over en fersk ramme fra en vanlig VZ 50, som jeg fant hos en samler i København. Rammen på de to Puch-modellene er helt lik, bortsett fra rammenummeret. Og siden det faktisk er overraskende vanskelig å få sveiset opp en slik plateramme slik at den blir helt rett, ga jeg opp. Jeg skulle ikke ha gjort det, men mer om det senere.


Jeg spurte Niels fra Vejle Bilservice (som også er Puch-entusiast) om å se hvilke motordeler han hadde liggende, og han satte sammen en fin 3-trinns Puch-motor av løse deler til Flaggskipet mitt. I 2015 var den kjøreklar, og den var faktisk blitt en fin moped, satt sammen av deler fra minst 3 mopeder og noen nye deler fra FACykler i Fredericia, hvis eier Jan selv er Puch-samler. Her kan du kjøpe det meste til gamle Puch knallert, et sted hvor god og høflig service er en selvfølge. Hyggelig å møte slike mennesker, hvor oppmerksomhet på detaljer og service fortsatt er viktig.


Og her skjer en veldig merkelig hendelse. Det er en original motor for et flaggskip til salgs i DBA, selgeren er i Esbjerg. Jeg kjøper den usett og når jeg får den hjem tror jeg nesten ikke mine egne øyne; det er den manglende motoren til flaggskipet mitt! Det var nok en merkelig tilfeldighet. Jeg kjøpte restene av denne mopeden i Nyborg på den tiden. Jeg husker at selgeren sa han hadde kjøpt den i Sønderborg. Hvordan havner motoren i Esbjerg? Puch har et ramme- og motornummer som stemmer overens. Det er derfor jeg vet at denne motoren er fra vraket jeg kjøpte på den tiden, og at tallene stemmer overens betyr mye blant Puch-samlere. Jeg har nå minst ett flaggskip hvis navneskilt og motornummer samsvarer, hvis nummer må begynne med 93 for å være et ekte VZ 50 flaggskip. Rammenummeret viser forøvrig også årstallet, og begge Puch-støvlene mine er fra 1974. Jeg har både forsikret og bruker dem hver sommer til små morsomme turer ut i det blå.


Selv om Puch-navnet kan ha litt dårlig karma fra krigens tid, da Göring var storaksjonær og navnet ble litt for nært knyttet til nazitidens Østerrike, for oss her i Danmark Puch-navnet vil for alltid forbindes med mopeder , og kanskje spesielt noen få populære modeller fra mopedens storhetstid på 60- og 70-tallet. Det totale produksjonstallet for Puch scootere og motorsykler i perioden fra 1954 til 1985 er 3 900 000 enheter. Av dette havnet rundt 250 000 enheter. i Danmark.


Danmarks mest populære mopedmerke

Det var ikke mange gutter og jenter på 70-tallet som ikke ville ha moped, og de fleste ville ha en Puch. MS 50-modellen var en hit på 60-tallet og selve symbolet på en moped som hadde 2 eller 3 gir. MS-modellen ble den lille Puch da VZ 50-modellen kom i 1968. Den store Puch ble født. En stor Puch var den ultimate i noen år. Lyden fra den viftekjølte Puch-motoren ble en del av lydbildet i alle danske byer i en periode som strakte seg over 25 år. Puch kom seg hit via importøren O.E Andersen, som dyktig holdt merket i toppen av salget til mopedtiden tok slutt, takket være den nye loven for mopeder som trådte i kraft i 1979. En helt dum lov som forbød store mopeder med mer enn 2 gir.


Kvalitet fra Østerrike

Puch kom fra et land med fjell og en følelse av kvalitet, og dette gjenspeilte Puch-knallertene, som var kvalitet tvers igjennom. De ble ikke bygget for høy hastighet, mer for pålitelig transport under alle forhold. Derfor tok ikke den danske gassen til 1 hk kjøreevnen til en Puch på samme måte som andre mopeder, som var bygget for større kraft. Den viftekjølte Puch-motoren ga opprinnelig 2,5 hk, hvor andre mopeder fra land som Tyskland, Italia eller Japan ofte ble bygget for å produsere det dobbelte. Så hvis du måtte kjøre lovlig, var en Puch et godt valg. Motoren i en Puch holdt, dryppet ikke olje og var lett å starte. På den annen side var den pressede platerammen sårbar for rust, og rammen kunne lett bli skjev ved en krasj eller hvis motoren ble tunet. I perioden frem til de japanske mopedene tok over var nesten halvparten av alle mopeder som ble solgt i Danmark av merket Puch. Puch MS- og VZ-modellene er derfor et kjært minne for mange av min generasjon. Puch VZ var også veldig populær i Sverige, hvor modellen ble kalt Dakota. Her i Danmark fikk vi en variant av VZ 50-modellen kalt Flagship. Den var utstyrt med sideblink og en vindkjølt sylinder med dramatisk stor hastighet. En fryd for øyet og en god moped.


De siste VZ-modellene, inkludert VZ Flagship, ble solgt i 1977, hvoretter en serie mer moderne Puch-modeller, bygget etter japansk modell, tok over. Dette var modeller som Monza og Grand Prix, som ble bygget på en ramme som umiskjennelig minnet om en Yamaha FS1.


Puch sluttet å produsere mopeder i 1985, hvoretter Piaggio overtok rettighetene til Puch-navnet i forbindelse med mopeder og motorsykler.


Artikler du må lese:







Mitt første kjøretøy Puch VZ 50

Mitt første kjøretøy var en rød og sølvgrå Puch VZ 50, året var 1974. Jeg elsket min Puch og kjørte mange tusen km på den. Sommer så vel som vinter. Det var et transportmiddel og en hobby. Min Puch aktiverte interessen min for mekanikk. Tiden min med Puch dørvakten er full av gode minner.


I 2008 kom jeg over en original VZ 50 lik den jeg hadde selv, og i et nostalgisk øyeblikk grep jeg sjansen da prisen var ekstremt rimelig og alle originale deler var der, selv om de kunne repareres for utskifting. Den hadde bare hatt en voksen eier, som hadde tatt den med seg til Sverige, nærmere bestemt Varberg, hvor denne danske Puch hadde tilbakelagt 50.000 km. Jeg fikk den sendt hjem, og vinteren 2010/11 brukte jeg 60 timer sammen med gamle Puch, - nesten som ny vil jeg si den var. Det var morsomt å se alle detaljene som ble husket fra den tiden. Dessverre hadde rusten godt grep om rammen, så det var ikke så lett å få den delen gjort skikkelig. Å lage denne Puch var ren moro og innebar å møte mange morsomme mennesker i jakten på deler. Jeg fant ut at det er ganske mange jevnaldrende som også har eller er i ferd med å restaurere sine gamle mopeder. Det er noen deler som ikke lenger finnes originale, eksosen er en slik del. Men kvaliteten på delene som er reprodusert for Puch er ofte ok. Jeg satset imidlertid på å gjøre dette så originalt som mulig og faktum er at kun deler av ledningsnettet, bremsebryteren, setetrekket, felgene og eksosdekselet er uoriginale deler. Resten er originale og fra denne mopeden. Motoren måtte naturligvis skiftes ut noen slitedeler, og girkassen ble til slutt fylt med den samme Castrol SEA 30-oljen som ble brukt på den tiden.


Danmarks nasjonale moped

Det er da litt morsomt at en gjenstand som en Puch-banker, som var så vanlig en gang, kunne ende opp med å bli omgitt av en slik kjærlighet blant samlere og nostalgiske mennesker, som tilfellet er. Men en 3-girs Puch er nesten Danmarks nasjonalbil, og derfor gir hver kjøretur i den flere beundrende blikk enn noe annet kjøretøy jeg har eid.



3 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page