top of page

Mitt solcellestål


De fleste gamle kjøretøy svikter håpløst hvis du sammenligner dem med det som eksisterer i dag. De skal mest nytes for det de var. Jeg har funnet et unntak og det er små motorsykler. De var på mange måter morsommere den gang. Bygget etter samme standard og i samme kvalitet som de store.

​_

Det fantes et stort antall fine småmaskiner fra 50-350 kubikkmeter, som selv om de ble masseprodusert, var noe utenom det vanlige. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som vokste opp i den perioden som husker de små maskinene fra Japan og Italia fra den gang. Men da du var ung, kunne den ikke bli stor og rask nok.


Lukken fra 1971

I 1979 ble jeg tilbudt en liten Honda-motorsykkel som delbetaling i en bilforhandler. Det var en Honda CB 175 K6 i Harvest Gold metallic. Det var en søt liten maskin, og den hørtes bra ut, men jeg syntes fortsatt den var for liten, så jeg takket nei. Det har jeg ofte angret på, for jeg kunne hatt mye glede av det som et billig transportmiddel. I 2007 leste jeg en test av en CB 175 i et engelsk motorsykkelmagasin, og det gikk opp for meg at jeg hadde gått glipp av en opplevelse, og jeg begynte å lete etter en. Men mitt søk etter en original maskin avslørte raskt at de små japanske maskinene fra den tiden hadde sunket i bakken. Nesten alle er nådeløst drevet i bakken. Mange ble brukt som daglig transportmiddel sommer og vinter.

Men jeg var fast bestemt på å redde minst én liten klassisk Honda-motorsykkel fra metallbeholderen. Planen var å finne en slik og ta den med oss i campingvogna når vi skulle på langtur. Jakten min endret snart karakter fra en original maskin til et godt restaureringsobjekt, og selv det tok sin tid. Jeg begynte å tenke på å kjøpe en i USA, hvor det fortsatt er mange fine eksempler på alle de klassiske Honda-modellene fra 70-tallet. Men plutselig var det en ganske komplett maskin til salgs i Gul & Gratis. Den fikk det passende tilnavnet "Skoddet", så som navnet antyder, burde den ha hele turen.


Selgeren fortalte følgende lille historie da jeg hentet den: "Da jeg kjøpte "Skoddet" i 1986 fra Agusta MC på Frederiksborgvej, spurte jeg hvor mye garanti det var på den. «Vel, det er opp til deg» var svaret. "Det avhenger av hvor lang tid det tar å skyve det over dørstokken til virksomheten".


Jeg brukte den til å kjøre til jobb før jeg solgte den videre. Men mange år senere ville jeg ha en igjen, og da jeg visste hvem som eide «Skoddet», prøvde jeg å kjøpe den tilbake, uten hell. Så jeg fant en annen som liker den. Da eieren av «Skoddet» plutselig vil selge, kjøpte jeg den også tilbake i et anfall av nostalgi, selv om jeg ikke trengte to.


Jeg ble dermed 4. eier av "Skoddet" og satte i gang oppussingsoppgaven med stor entusiasme - den var mildt sagt i en trist stand. Det gikk raskt opp for meg at reservedeler til en slik bil ikke er lett å støve av, man må ha litt tålmodighet. Og egentlig ville det ikke vært verdt det i det hele tatt, for det koster mer å reparere en slik enn det er verdt, men nå er det ikke alt som kan gjøres med penger.


Uten eBay ville det vært vanskelig. Deler ble støvet opp og kom fra alle mulige steder. Jeg hadde det veldig gøy med det, og hele tiden kom pakker med vitale deler fra fjern og nær til den lille tvillingen, arbeidet arbeidet parallelt i garasjen min med sliping, polering, maling og montering. Jeg hadde tatt den en liten tur før jeg tok den fra hverandre, så jeg visste at motoren faktisk gikk ganske bra. Men jeg tok likevel av sylinderhodet for å sjekke ventilene og installerte en ny kamakselkjede. Jeg fant imidlertid en komplett motor i Tyskland fra en K7 som bare hadde gått 13 000 km. Det er den som er i den nå, og den fungerer perfekt.


Originalen hadde tross alt knapt kjørt 50 000 km. Den står nå som pynt på et lite stativ, klar til handling om nødvendig.


Min solstråle

Det hele strakte seg over et par vintre, og i 2013 ble det satt på plater igjen.


Denne Honda CB 175 er en K4-modell, og i typisk Honda-stil er ingen to år helt like. Man må ty til delekatalogene for å se hvordan en CB 175 K4 fra 1971 ble satt sammen. Jeg har fortsatt ikke klart å finne bakskjermen som skal være på en K4 fra 1971. (Så gi oss beskjed hvis du har en liggende.)


Hondas små 2-sylindrede maskiner fra den tiden (125-200 ccm) har i utgangspunktet samme motorkonstruksjon, nemlig en 360 graders parallell Twin med overliggende kamaksel, drevet av en kjede plassert mellom sylindrene. Dette betyr at du kan nøye deg med ett sett med platina. En sunn liten maskin, men en som trenger pisking for å gjøre noe. Det gir ca. 20 hk, og med en litereffekt på 120 hk er den kraftig tunet. Lyden til denne lille fullskruemaskinen overgår det meste av størrelsen. Den gang måtte motorsykler lage litt støy.


Når det kommer til CB 175, er modellene fra K3-K7 alle med 5 gir. De må brukes flittig for å komme seg frem i trafikken. Men med en vekt på 130 kg og den beskjedne størrelsen går det bra, det føles litt som å kjøre en dårlig tunet moped.


Det er ingen tvil et øyeblikk om at denne lille maskinen har sine røtter tilbake til de små Honda Twins som erobret alle verdens racerbaner på begynnelsen av 60-tallet. Når du studerer denne lille Hondaen i detalj, forstår du hvor nøye Honda var med produktene sine på den tiden. Ikke rart at Honda ble verdens største motorsykkelprodusent.


Du er litt overrasket over hvor nyttig det er og hvor morsomt det kan være å kjøre 80 km/t. Så lenge det ikke går for bratt oppover, eller motvinden er for sterk, går det veldig bra. Den følger den daglige trafikken med den største letthet. På småveiene og i byen er det en fornøyelse å kjøre, og det går en del sport i å holde den lille møllen oppe i fart.


Mine personlige erfaringer med denne lille tvillingen har dermed vært litt av en solskinnshistorie, bestående av mange herlige små turer ut i det blå, og til tross for sin beskjedne status, vekker den oppstandelse uansett hvor den dukker opp. Så man må som regel sette av litt ekstra tid når man fyller bensin, for det er ofte modne menn (og kvinner) på min egen alder som bare vil se og høre litt om det.


Artikler du må lese:







Mindre enn 1000 km fra ny

Deler til gamle japanske motorsykler er et problem. For eksempel slutter Honda å produsere reservedeler 20 år etter at en modell har gått ut av produksjon. Etter at min Honda CB 175 K4 var kjørbar igjen, så jeg på Ebay etter de siste delene for å gjøre den helt riktig, for eksempel bakskjermen som passer til årstallet. Der kom jeg over en sjelden CB 175 K3 fra 1969, utbudt for salg i Tyskland. Den hadde kjørt mindre enn 1000 km fra ny, og var intakt og 100 % original. Jeg ga et tilbud og forventet ikke å høre tilbake, men det kom svar. Etter litt shopping frem og tilbake over internett ble vi enige om en omtrentlig pris. Problemet var at det lå 600 km sør for den danske grensen. Vi avtalte å møtes halvveis litt sør for Hamburg en lørdag i desember 2015. Det var ingen tvil om motorsykkelens helt usannsynlige originalitet, og derfor havnet den i tilhengeren min etter nærstudium. Historien var at en Honda-forhandler hadde importert den fra USA i 1995. Siden modellen ikke var typegodkjent i Tyskland, endte den opp med å stå ubrukt i butikken i årevis. Da eieren døde og virksomheten stengte, ble alt lagt ut for salg. Mange viste interesse, men ønsket å høre den starte opp før kjøp. Siden dette ikke var mulig fordi forgasserne lå i en pappeske og arvingen ikke hadde noen mekanisk sans, ble jeg den neste eieren.

Det er alltid spennende å komme hjem med en slik skatt. Du må tenke litt på hva du skal gjøre med en slik, la den være helt som den er, eller skru den fra hverandre og gjøre den som ny. Jeg valgte en mellomting, nemlig å beholde patinaen en slik maskin har fått, selv om den ikke har blitt kjørt særlig mye. Den fikk derfor fortsette sin sovende skjønnhet som pynt på kontoret mitt, etter en grundig rengjøring. Jeg fiklet litt med det når tiden var inne. Forskjermen og kjedebeskyttelsen ble angrepet av fluerust og ble forkrommet på nytt. Hjulene ble tatt fra hverandre, navene renset og polert, og gjenoppbygd fra de samme delene.


Stater etter 40 år

I oktober 2016 satte jeg i gang for å komme i gang igjen. Påstanden var at den ikke hadde startet opp siden tidlig på syttitallet. Etter så mange år med stillstand er det alltid en reell risiko for at motoren har blitt skadet, slik at alle pakkboksene i motoren lekker olje og at den ryker blått og bruker olje.


Forgasserne ble renset med ultralyd, og ny olje ble tilført motoren og forgaffelen. Det var litt rart å gjøre det første oljeskiftet på en maskin som var over 45 år gammel. Dessverre viste begge eksosene seg å være gjennomrustet i bunnen og måtte sveises med største forsiktighet. Hos Honda i disse årene kan ting som eksosrør gjennomgå små endringer fra år til år. For CB 175 er det minst 3 forskjellige varianter, og jeg kunne fortelle med det blotte øye at de ikke var helt som de på K4-modellen, så jeg bestemte meg for å gjøre en innsats for å bevare dem for originalitetens skyld, - og klarte. I det hele tatt ble ikke så mye som en skrue erstattet med noe som ikke kom fra denne maskinen. Bortsett fra slanger i hjulene ble alle deler liggende på maskinen, godt polert og rengjort og i noen tilfeller overflatebehandlet. Et annet problem var rust i bensintanken, noe jeg har funnet min egen løsning på. Det er noe med en betongblander og noen håndfuller grus. Men denne var like rusten som jeg noen gang hadde sett før, og jeg må innrømme at bare gjenbruk av gasskranen var litt av en utfordring. Hondaer på de årene har to løp i bensinkrana, og det kan være vanskelig å få bensin til både forgassere og samtidig.


Etter litt fikling og mye spekulasjon var det nok litt spennende å trykke på startknappen. Først begynte det å skyte på den ene sylinderen, og etter noen minutter ble de begge levende. Til min store glede og forundring gikk det snart relativt rent. Men som jeg har erfart tidligere kan dyser som har vært tørrlagt i så mange år endre størrelse på grunn av korrosjon, og dermed også denne. Jeg hadde dyser liggende, og da de kom inn gikk det som det skulle.


Det er sprøtt å starte en så gammel sak etter så mange år. Og ja, det var fortsatt tett og motoren sunn og sterk. Den gamle Hondaen var tilbake etter noe som virket som 45 år med inaktivitet.


Litt rart å tenke på at jeg gikk i 4. klasse da det ble lagt til side. Den har ennå ikke fullført 1000 km.


Dette er en bevaringsverdig museumsgjenstand, som nå er i min varetekt, men som fortjener å bli bevart for ettertiden.


Galleri

2 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page